– For LO er det vanskelig å se dette som noe annet enn en Bukkene Bruse-strategi, der KS peker på at andre som er større og sterkere må ta ansvar for de store problemene i bygge- og anleggsnæringen, skriver LO-sekretær Trude Tinnlund. Hennes innlegg er en kommentar til et innlegg fra Helge Eide. KS' direktør for interessepolitikk.
Hvis Jonas Gahr Støre blir statsminister etter valget i 2021, skal alle lokale modeller med regler for innkjøp bli overflødige. – Før det har gått 100 dager etter regjeringsskiftet, skal vi ha en nasjonal modell på plass, sier Ap-lederen.
– Vi møter et voksende problem med en krympende innsats, skriver LO-rådgiver Jonas Bals om kutt i tilsynesetatene og domstolene. Han er sterkt kritisk til KS' nylige utredning av jussen innen det å sette krav i offentlige anskaffelser. – Den har allerede bidratt til at kommuner som var i ferd med å vedta nye innkjøpsregler har satt arbeidet på vent. Dette er uholdbart, skriver han i kronikken.
KS' direktør for interessepolitikk tilbakeviser LO-sekretær Trude Tinnlunds kritikk av deres utredning av seriøsitetskrav i offentlige anskaffelser: – Hun må misforstå om hun tror at KS ønsker å begrense kommunenes og statens handlingsrom. KS jobber aktivt for et seriøst arbeidsliv på flere måter. Samtidig er KS opptatt av at politiske ambisjoner realiseres innenfor rammen av loven, skriver han.
Oslomodellen og forslag til nye seriøsitetsbestemmelser ble debattert på gårsdagens Fafo Østforum seminar. Det ble i innlegg og debatt referert til en fersk utredning bestilt av KS der juristene konkluderer med at flere av foreslåtte endringene er problematiske sett opp mot anskaffelsesregelverket.
– At KS sitt bidrag mot arbeidslivskriminalitet er å betale advokater for å så tvil om styrkede seriøsitetskrav, er et dårlig utgangspunkt for en ny Norgesmodell, skriver LO-sekretær Trude Tinnlund på LO.no.
Trusselbildet fra kriminelle aktører i norsk arbeidsliv, utnytting av utenlandsk arbeidskraft og kommunesektorens innsats for å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet var tema på dette seminaret. NTAES-lederen og finansbyråden var blant innlederne.
Minstelønnsforslag fra EU-kommisjonen, grensekryssende arbeidslivskriminalitet, det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (ELA) og endringer i regelverket om trygdekoordinering. Dette er blant sakene på regjeringens arbeidsprogram for EU-samarbeidet i 2020.
– Tidligere var fast jobb det normale, og innleie noe man benyttet for å ta unna topper i produksjonen. Nå har innleie mange steder blitt normalen. Faktisk er innleide i flertall på en del arbeidsplasser. Slik kan det ikke fortsette, skriver Arild Grande, arbeidslivspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.
– Vi har indikasjoner på at noen av aktørene vi mente opererte på kant med loven ikke har like stort tilfang av oppdrag i år. Det tar vi som signal på at bransjen selv har fått opp øynene for at det de gjorde ikke var greit, sier leder for A-krimsenteret i Nordland. Artikkelen går også gjennom hvilke konkrete avdekkinger som ledet til mediestormen etter fjorårets tilsynsrapport, der et fåtall kan karakteriseres som grove.
Trioen finans-, justis- og arbeidsministrane deltok tysdag på eit samarbeidsmøte om akrim. Der fekk dei overrekt innspel om mellom anna betre informasjonsutveksling, korleis ein følgjer opp sakene, og om ein vel politietterforsking eller andre reaksjonsformer. Ressurssituasjonen til etatane var òg på bordet.
– Informasjon er rett og slett nøkkelen til bedre oversikt, og kanskje det viktigste kampvåpenet myndighetene, og dermed også virksomhetene i næringen, kan benytte seg av, skriver sjefredaktør Arve Brekkhus i Bygg.no i en lederartikkel.
