Bare noen dager etter at Arbeidstilsynet vedtok full stans for all innenrikskjøring i Norge, får Kreiss nok en gang lov til å ta på seg kabotasjeoppdrag. Det har nå gått over tre år siden det først ble avdekket store brudd på lønns- og arbeidsvilkår for sjåfører i bedriften.

Statens Vegvesen kontrollerte Statens vegvesen over 77 000 tunge vogntog og fant feil ved 45 prosent av dem. Det vises riktignok til at de har blitt flinkere til å plukke ut de «riktige» vogntogene. Forskjellene på norske og utenlandske vogntog skal være små, med unntak av mangler på dekk og kjettinger.

NHO Transport arrangerte i forrige uke bransjetreff for turbussnæringen i Trondheim. Agendaens kanskje aller viktigst sak, ifølge referatet, var orienteringen om kabotasje-innstrammingene for turbussnæringen i Danmark, som den norske bransjen er håpefulle om at myndighetene her til lands skal kopiere.

Les referatet: Politisk vilje til å følge dansk kabotasjeregel (NHO Transport, 25.01.20)

Tirsdag 21. januar vedtok transportkomiteen i EU-parlamentet å støtte den enigheten om nye transportregler som representanter for EUs transportministre, Europarådet og EU-parlamentet forhandlet seg fram til rett før jul. Blir likevel trolig ikke innført før i 2022.

Samferdselsminister Jon Georg Dale møtte lastebileierne på NLFs transportkonferanse. Dale lover å se nærmere på Danmarks kabotasjeregister, for mulig anvendelse i Norge.

Arbeidstilsynet har vedtatt å stanse alt av Kreiss' transportvirksomhet innenfor allmengjøringens virkeområde med virkning fra dagens dato. Det betyr at det latviske selskapet ikke lenger har lov til å utføre kabotasjeoppdrag i Norge. Vedtaket kommer etter at Kreiss sluttet å svare på tilsynsmyndighetenes henvendelser.

Det danske Beskæftigelsesministeriet har fastslått at utenlandske virksomheter som kjører kabotasje eller kombinert transport i Danmark, skal avlønne sjåførene etter danske overenskomster. All kabotasje skal også registreres i et nasjonalt fellesregister.

Antallet utenlandske lastebiler tatt for ulovlig kabotasje er mer enn tredoblet fra 2018 til 2019.

– Synes statsråden det er greit at Norge ikke kan sette kompetansekrav til sjåfører som har tatt kjøreopplæring i land som har vinterveger som ikke kan sammenlignes med norske vinterveier?, spurte stortingsrepresentant Siv Mossleth (Sp) i skriftlig spørsmål før jul.

– Harmoniserte reglar for vegtransport i EØS gjer at vi ikkje kan setje eigne kompetansekrav til sjåførar frå andre land i EØS, svarer samferdselsminister Jon Georg Dale (FrP), og påpeker at kunnskap om kjøring under ekstreme værforhold nå er en del av yrkessjåførutdanningen i hele EØS. 

– Like før juleferien ble resultatet av trilogforhandlingene mellom Rådet, EU-parlamentet og Kommisjonen kjent. Enigheten om den såkalte Mobilitetspakke 1 var i sum gode nyheter for norsk transportnæring. Men dersom de norske myndighetene ikke følger opp med effektiv kontroll og sanksjonering av nytt regelverk er vi like langt, skriver Geir A. Mo, adm. dir. i Norges Lastebileier-Forbund (NLF).

24 prosent av alle sjåfører anmeldt for ruskjøring er av utenlandsk opprinnelse. Litauen, Polen, Latvia, Romania, Russland, Sverige og Danmark er høyt representert blant statsborgere fra andre land enn Norge. Ifølge politiet er vogntogsjåfører som kjører i fylla et økende problem.

Arbeidstilsynet og Statens vegvesen har konkludert at det har foregått omfattende underbetaling av sjåfører og brudd på kjøre- og hviletidsreglene i Vlantana Norge. Vlantana Norge AS har svarfrist til mandag 6. januar. Mister de løyve? Hvor mye må de betale i erstatning til underbetalte sjåfører? Nedenfor finner du lenker til saker om det litauiske transportselskapet.