I fjor lanserte Norges Lastebileier-Forbund (NLF) Fair Transport, og nå lanserer det nyopprettede sjåførforbundet Transport og Logistkk (TLF) konseptet Trygg Transport. Målet er transportkjøpere skal bruke disse verktøyene til å finne de seriøse aktørene i transportbransjen, og verktøyene er i så måte tiltak mot blant annet sosial dumping og skjeve konkurranseforhold.

EU drøfter et forslag som vil bety fritt fram for utenlandske transportselskap på norske veier. Transportbransjen frykter forslaget vil betyr frislipp på kabotasje og mer sosial dumping.

Se også: NLF og NTF til samlet kamp med SV mot kabotasjefrislipp (Lastebil, 01.05.18)

Tre av fire utenlandske sjåfører på kabotasjeoppdrag som Arbeidstilsynet kontrollerte, hadde en timelønn helt ned til under 50 kroner timen. – Mislighold av transportkjøpers plikter må få større konsekvenser, sier Geir A. Mo, adm.dir i Norsk Lastebileier-Forbund (NLF). NLF krever at myndighetene innfører avskrekkende sanksjoner, hvor inntektene brukes til å skjerpe kontrollinnsatsen.

Statens vegvesen region øst foretok en kontroll av kabotasjekjøring på Minnesund, og de tok hele åtte forskjellige transportører for ulovlig kabotasje. Flere av disse blir anmeldt. Det ble påvist manipulerte fraktbrev i flere av tilfellene, noe som er en indikasjon på at regelbruddene var bevisste, og ikke bare slurv fra sjåførens side.

Det kan dryppe mye penger på mange sjåfører i Europa dersom en rumensk sjåfør vinner sitt søksmål mot Bring Trucking AS om etterbetaling av lønn. Sjåføren, som er ansatt i Bring Trucking AS - et slovakisk selskap eid av det norske statseide Bring -, hevder han har vært utstasjonert i Danmark og dermed har krav på dansk lønn, ikke slovakisk som han har fått av det norskeide selskapet.

Norse Production er konkurs, og eieren Bård Sekkingstad mener det skyldes NNN som hjalp 80 polske arbeidere med å fremforhandle tariffavtale.
– Historien vi har med dette selskapet er lang og ikke hyggelig. Når de nå har slått bedriften konkurs, og skylder på NNN, så kan de umulig ha fått med seg at de har akkurat samme vilkår som resten av bransjen, skriver forbundsleder i NNN, Jan-Egil Pedersen.

Se også: Fagorganiserte får ikke jobb i nytt selskap etter konkursen i Norse Production (FriFagbevegelse, 18.04.18)

Nylig gjennomført Yrkestrafikkforbundet (YTF) en lønnsundersøkelse blant utenlandske sjåfører på Svinesund. – Vi fikk svar av hele 511 sjåfører i løpet av to dager, sier forbundsleder Jim Klungnes. Resultatene er ikke ferdig analysert, men noen inntrykk er klare: – Vi ser dessverre at noen fortsatt har lønninger under 600 euro i måneden.

– EUs nye mobilitetspakke åpner opp for mer kabotasje. Dette har skapt bekymringer både i norsk lastebil- og bussnæring. Hva vil regjeringen gjøre for å redusere skadevirkningene, og hvordan vil regjeringen kunne øke kontrollen med ulovlig kabotasjekjøring? spurte stortingsrepresentant Siv Henriette Jacobsen (A) før påske. Les svaret fra samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen på nettsidene til Stortinget.

Et enstemmig landsstyre i AUF, Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, sier nei til innføring av EUs reviderte kabotasjeregler gjennom EØS-avtalen. AUF mener de nye reglene vil undergrave norske lastebilsjåførers levebrød. – Vi kan ikke ha regler som legger opp til sosial dumping og som skaper trafikkfarlige situasjoner, sier AUF-leder Mani Hussaini.

Nyutdannet og med dårlige utsikter til jobb. Derfor valgte de å sløye fisk i Finnmark. 23-åringene Laurynas og Ziedune fra Litauen ser muligheter der ingen nordmenn ser ei framtid. På det lille fiskebruket i enden av bygda er det bare to som snakker norsk. – Det finnes ikke lokal arbeidskraft, forteller fiskebrukets leder, Per Inge Akslen.

Se også: Forlater familien i Litauen i månedsvis for å jobbe i Norge (NRK Troms, 09.04.18)

Tobarnsfaren Andrej Pavlovic er en av mange lituaiske sesongarbeidere i norsk fiskeindustri. I 2003 var andelen utenlandsk arbeidskraft i norsk fiskeindustri bare 12 prosent. Nå er den over 50 prosent, viser en rapport fra Nofima og dataanalyseselskapet Capia. På mange fiskemottak langs norskekysten er det nå knapt noen som snakker norsk.

– Økt bearbeiding av norsk fisk i Norge vil blant annet være bra for sysselsettingen, sier Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge, da de lanserte visjonsdokumentet Sjømat 2030 - Tenke globalt, handle lokalt. Sjømat Norge ønsker å styrke den sosiale bærekraften i næringen, særlig hva gjelder lønns- og arbeidsvilkår for ansatte, og vil derfor støtte en fortsatt allmenngjøring av fiskeindustrioverenskomsten.