Etter 10 år ute i kulden, har EU-domstolen bestemt at EFTA-blokken igjen skal få lov til å intervenere i saker for EU-domstolen. Det gjelder direkte søksmål, som f.eks. traktatbruddsaker mellom EU og et medlemsland. Konkret gjelder det at Norge får mulighet til å ha skriftlig innlegg i en sak mot Østerrike om levekostjusterte trygdeytelser. Norge har hele tiden hatt mulighet til å ha skriftlige innlegg i saker om rådgivende uttalelser.

Både det danske parlamentet og det svenske parlamentet vil med stor sannsynlighet legge inn et såkalt gult kort mot EU-kommisjonens forslag til direktiv om minstelønn. I Finland, som i motsetning til sine nordiske naboer, har et stort omfattende system med generelt bindende tariffavtaler, oppfattes ikke forslaget som problematisk.

Det er en av sakene i nyeste nummer av det nordiske nyhetsbrevet EU&arbetsrätt.

RUT-registeret skal forhindre sosial dumping. Et polsk selskap ble bøtelagt for ikke å ha rapportert til RUT-registeret at de hadde utstasjonerte medarbeidere i Danmark. I dagens dom fra den danske Høyesterett ble det polske firmaet frifunnet.

Hvordan skal EU-traktatens bestemmelser om unionsborgerskap tolkes i Norge når begrepet unionsborgerskap ikke gjenfinnes i EØS-avtalen? EFTA-domstolens tolkningsuttalelser i to saker knyttet til unionsborgerdirektivet (Jabbi og Campbell) er kontroversielle.

Fredag 19. juni vedtok Kongen i statsråd endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven. Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Luftfartstilsynet får fra 1. juli myndighet til å føre tilsyn med at vilkårene for innleie fra bemanningsforetak og kravet til likebehandling av innleide arbeidstakere er oppfylt. Tilsynsmyndighetene får videre kompetanse til å gi pålegg og reaksjoner ved brudd på disse reglene. Loven åpner også for at Arbeidstilsynet skal kunne gi pålegg og reaksjoner ved brudd på plikten til å gi nødvendige opplysninger til tilsynsmyndigheten og på plikten til å etterkomme stansingsvedtak.